| Reisebrev fra Europa Mesterskap i Kung Fu
arrangert i Neu-Ulm Tysklnad 10-12. oktober 2008
Vi var fem stykker som bordet
flyet på Flesland. Etter en mellomlanding i Amsterdam kom vi fram
til Stuttgart.
Etterpå leide vi en bil og gps og raste sørover på
autobahn. Hele gjengen var i godt humør og spente på hva
som ville møte oss dagen etter. Vel fremme på hotellet med
god hjelp av GPS ble vi møtt av to blide, røykende damer
i resepsjonen. Etter mange lykkeønskninger for morgendagen ble
vi sendt til rommene våre. De var vel ikke akkurat luksuriøse,
men toalettsetet med fiskemotiv jekket jo opp sjarmen et par hakk for
min del, ivertfall.
Etter en lang dag og mange reisetimer var det på tide med et ordentlig
måltid, og hva var vel mer passende enn å ha en kinarestaurant
i tilknytning til hotellet?
Vi toget inn og forsynte oss godt av buffeen. Det vil si alle utenom Philip,
som viste imponerende selvkontroll og hadde én porsjon av noe som
så veldig sunt ut. Han måtte jo holde vekta nede til morgendagens
innveiing.
Gode og mette gikk vi deretter ut for å se på severdighetene.
Det skulle bli den eneste sjansen vi fikk til å se oss rundt, så
det var egentlig greit at det var en liten by.
Med tanke på morgendagen, gikk vi tidlig til sengs, men først
etter at noen av oss fikk gleden av å se The Matrix dubbet til tysk.
Lørdagen kom, og vi kom oss tidlig til idrettshallen for registrering
og innveiing. Ved gransking av oppslagene, på leit etter hvilke
grupper vi var meldt på, kom det fram at vi var registrerte som
nederlendere. Men uten treklogger og lite tulipankunnskaper følte
vi oss ikke helt kvalifiserte, så vi prøvde å rette
opp i den lille misforståelsen.
Elisabeth hadde meldt seg på form, åpen hånd og våpen
juniorklasse, pluss to-manns (eller mer korrekt to-persons) form sammen
med meg. I tillegg skulle hun gå semi-kontakt kamp junior. Hun hadde
altså en full dag. Jeg skulle altså gå to-manns med
Elisabeth, itillegg hadde jeg også form åpen hånd og
full-kontakt kamp. Miguel hadde åpen hånd form og full-kontakt
kamp, mens Philip hadde fokusert på kamp, også fullkontakt.
Philip stilte i den hardeste klassen, der en ikke har mer beskyttelse
enn susp og hjelm.
Kl 10 begynte det hele med en parade der en representant for hvert land
gikk inn i salen. Elisabeth fikk æren av å representere oss.
Hun fikk et skilt med "Norway" på, det var altså
bare oss som kom fra Norge. Dommerne var oppstilt på en lang rekke,
der var Sifu inkludert som en av dommerne.
Så var det masse taler og løvedans. Deretter var det bare
å sette igang.
Organisørene hadde satt opp fem ringer for form, kampene skulle
foregå senere. Det var over 350 deltagere, det var en del mer enn
arrangøren hadde forventet.
Vi fikk opplyst at de regnet med å holde på til kl 22 på
kvelden, men dessverre ingen info om når de diverse aktivitetene
skulle skje.
De begynte med juniorklassene. Vi ble virkelig imponert over nivået
til mange av de små barna, 6-7 åringer som gikk veldig bra
form.
På grunn av manglende programoppsett ble vi sittende og lytte etter
navnene våre store deler av dagen. Lufteturene tok vi på skift.
Elisabeth var den første inn i "ilden". Vanlig open hand
form, klassen hadde begge kjønn. Hun gjorde en god innsats, men
rakk dessverre ikke opp. Vinneren var ei jente fra Tyskland som gikk form
som om hun hadde vokst opp i et Shaolintempel. Hun var dyktig!
Neste gang var det Elisabeths tur igjen, med stokk denne gang. Denne klassen
hadde også begge kjønn, de fleste av de samme deltagerne
fra den andre klassen, og de viste forskjellige våpen som sverd,
vifte etc. På sidelinjen stod vi andre bevæpnet med kameraer.
Før hun fikk gå inn i ringen ble hun ropt opp i en annen
ring, denne gang for å gå tomanns-settet. Det ble naturlig
nok litt forvirring et øyeblikk, men det ordnet seg greit. Hun
gikk en fin form denne gangen også, men endte på en knepen
4. plass.
Deretter bar det rett til ring 1 for å gjøre form sammen
med meg. Begge to var ganske fornøyde med gjennomføringen.
Dessverre for oss var ikke dommerne fullt så fornøyde, og
det ble ingen premiering her heller.
Her ble det endel diskusjoner (og ikke bare mellom oss) om noen av dommeravgjørelsene,
som kunne være ganske overraskende innimellom. Dette gjaldt både
Elisabeths våpen klasse og to-manns form, men det var jo lite å
gjøre med det, så det var bare å se fram til neste
utfordring.
Elisabeth kunne nå ta seg en velfortjent pause, neste gang hun skulle
i ringen var det kamp.
Neste mann ut var da Miguel. Han stilte i en stor klasse. Han utførte
formen sin veldig bra, og var fornøyd med innsatsen. Men det var
ikke hans tur til å få premie, det ble heller ikke informert
om poengsummer eller hvilken plassering han fikk.
Så er det bare en form igjen for oss. Jeg kalles inn i ringen for
å vise open hand form. Vel gjennomført er jeg veldig fornøyd
med å ha gått formen sånn som jeg ville, og foran dommere
uten å få "blackout". Snart etter er det premieutdeling
og jeg kom på førsteplass! Dagens første pokal til
nordmennene.
Senere fikk jeg en overraskelse der Sifu tok meg med til en representant
for The European Hung Gar Association. De hadde i år valgt kombinere
sin egen Hung Gar konkurranse, med 3rd European Kuoshu Cup. DVS premierer
ut i fra de beste Hung Gar utøverne på EM. Dermed fikk jeg
en gullmedalje fra ham også.
Nå var vi ferdige med form og hadde bare kamp igjen å fokusere
på. Det var nå et godt stykke utpå ettermiddagen og
vi hadde allerede hatt en lang dag. Matinntaket hadde være så
som så siden vi ikke turte å spise så mye: Vi har vel
alle prøvd å trene på full mage? Så det ble med
litt nøtter, kjeks ol, og fantasering om den biffmiddagen vi skulle
unne oss senere på kvelden.
Av oss skulle jeg være førstemann i ringen, mot ei dame
fra den lokale klubben. Jeg var nok ikke så giret som jeg burde
vært.. Hun var mye hissigere enn meg og vant fortjent. Allikevel
endte jeg opp med en sølvpokal, da det bare var oss to i klassen.
Snart etter var det Miguels tur. Han gikk også mot en hissig tysker.
Miguel viste litt bedre innsats, men delte tilslutt den samme sjebne som
meg. Sølvpokal og pallplass!
Philip måtte fikk mange turer ut i solskinnet og hadde nok en lang
dag. Det var framdeles ikke hans tur til å entre ringen.
Nå var det Elisabeths tur. Det var semi-kontakt og hun hadde bare
en runde à 2 minutter på å "ta" motstanderen.
Og det gjorde hun til gangs! Overlegen seier i den første kampen.
Med få sekunders pause bar det rett inn i semifinale, som hun også
vant overlegent! Sekreteriatet var nådeløse og ville ha henne
inn i ringen for finalekampen med én gang. Sifu fikk bremset dem
litt. Men ikke nok til å ta seg helt inn igjen. Allikevel, hun kjørte
på så snart kampen var igang og vant også finalen med
god margin.
Hun imponerte både motstanderne og trenerne deres.
Elisabeth - semi-kontakt junior Europamester!
Så, når klokken var sju eller åtte på kvelden,
var det endelig Philips tur. Etter en lang dags ventetid, var det endelig
hans tur til å entre ringen. Dessverre falt han og slo hodet hardt
i gulvet utenfor ringen tidlig i kampen. Han ble helt ør og svimmel,
men ga seg ikke for det. Men han tapte fordi han ble nærmest skjøvet
ut av ringen 3 ganger og dermed ut av konkurransen. Han fikk ikke vist
hva han er god for denne gangen, men vi venter revansje fra den kanten.
Med dette var dagens konkurranser over for vår del og vi returnerte
til hotellet for en varm dusj. Så var det rett ut på byen
for å få oss et måltid. Vi fant oss en biffrestaurant
og jeg tror jeg snakker for alle hvis jeg sier at måltidet levde
opp til forventningene.
Tre av oss mente at natten var ennå ung, mens Elisabeth og Sifu
"kastet inn håndkleet" og gikk tilbake til hotellet. En
drink senere fulgte resten av oss etter. Vi måtte stå opp
kl 4 på natten for å nå flyet, så kanskje det
var lurt å få seg litt søvn?
Vi hadde hatt en interessant dag og vi fikk se at vi har en stor kung
fu familie i Europa.
Nye kontakter ble knyttet, kan nevne at Miguel fikk god kontakt med det
spanske landslaget og tenker å holde kontakten med dem videre.
Utrolig nok var det ingen som forsov seg på søndagsmorgen
og vi kom oss avgårde i tide. Hjemturen foregikk stille og rolig,
den ble nok helst benyttet til å ta igjen søvn og reflektere
over hva en kan gjøre bedre til neste gang.
Tove Askeland
|